Norges bidrag til militæraksjonen i Libya kan resultere i lukrative kontrakter for norske oljeselskaper.
Det hevder representant for overgangsrådet, Guma El-Gamaty, som denne uken er i Oslo for å snakke opp-rørernes sak, melder NRK.
Representanter for det libyske overgangsrådet bruker løftene om oljeressurser som gulrot overfor Nato-landene for å sanke fortsatt støtte til krigføringen.
Selv om det aldri var meningen at norske bomber skulle gi nye oljekontrakter, kan det likevel bli resultatet, ifølge El-Gamaty.
For bare noen få dager siden kom opplysningene om at 36 milliarder kroner i hjelp til Irak ikke kunne gjøres rede for. Nå viser det seg at tallet er nesten tre ganger så stort.
Dette vil trolig bli stående som århundrets tyveri, gjenn-omført av politikere, byråkrater og entreprenører, skriver Dagbladet.
Det hersket fullstendig kaos i Irak da USA hadde styrtet Saddam Hussein i april 2003 og skulle begynne gjenopp-byggingen av landet.
Det fantes ingen banker, og milliarder av kroner i nytrykte hundredollarsedler ble i store sekker fraktet i militære Hercules transportfly.
USA forsøkte å sette fart på økonomien ved å starte seddelpressen. Det ser ikke ut til å ha gitt de resultat-ene de håpte på.
Økonomien i USA har gått i sneglefart siden finanskrisen slo til høsten 2008, skrier Aftenposten.
I oktober 2010 bestemte den amerikanske sentralbanken Federal Reserve seg for å tilføre 600 milliarder dollar (3000 milliarder kroner) til økonomien frem til sommeren 2011.
Pengetrykkingen skjer ved at sentralbanken kjøper opp statsobligasjoner og andre statspapirer i finansmarke-dene.
Det er ikke nødvendigvis mer miljøvennlig å erstatte fiske-basert fôr til oppdrettslaksen med vegetabilsk råstoff.
Det hevder forskerne Ole Torri-sen og Rolf Erik Olsen i Havfor-skningsrapporten 2011 fra Hav-forskningsinstituttet.
De viser blant annet til at 70 prosent av all dyrket mark i Norge ville gått med dersom oppdrettsnæringa utelukk-ende skulle gå over til vegetabilsk fôr.
I artikkelen «Bærekraftig fôr – hva betyr det» diskuteres de økologiske effektene av akvakultur. Her problemati-serer Torrisen og Olsen påstanden om at norsk opp-drettsnæring ikke er bærekraftig siden den forbruker mer fisk enn den produserer.
Planer om å utnytte Iraks oljereserver ble diskutert av statsråder og verdens største oljeselskap året før Stor-britannia gikk med i Irak-krigen, viser dokumenter fra den daværende britiske regjeringen.
Det er den britiske avisen The Independent som avslører dokumentene som setter nye spørsmålstegn ved det briti-ske engasjementet i krigen.
Detaljene fra en rekke møter mellom statsråder og repre-sentanter fra oljeselskaper strider med de offentlige uttal-elsene på den tiden, da både vestlige myndigheter og olje-selskap avviste egeninteresse i krigen, skriver avisen.
Nord-Norge skal bli et pengeløst samfunn. I løpet av våren legges kassafunksjonen ned i de fleste bankene. Mange steder er minibanken allerede borte.
Det du ikke kan bruke kort for å betale kan flere steder bli problematisk å få betalt. Mindre steder har opplevd at minibankene er lagt ned. Nå forsvinner også kassafunk-sjonen i den lokale banken, melder Nordlys.
Sparebanken Nord-Norge har lagt ned kassafunksjonen i Nord-Troms, er i ferd med å legge den ned i Midt-Troms og i Finnmark. I løpet av sommeren forsvinner dette manuelle tilbudet ved alle bankens filialer. Ved hovedkontoret i Tromsø legges kassafunksjonen helt ned 20. mai.
Kundene kan deretter ikke gå inn i banken for å ta ut eller sette inn penger – de vil henvises til betalingsautomater.
Da det så som verst ut for amerikanske banker i 2008 satset Warren Buffetts inv-esteringsselskap Berkshire Hathaway fem milliarder dollar i Goldman Sachs. Det har betalt seg.
I dag kan Buffett innkassere 3,7 milliarder dollar, eller ru-ndt 20 milliarder kroner på handelen. Deler av gevinsten er en urealisert kjøpsop-sjon, skriver ABC Nyheter.
Goldman-aksjen gikk for 159,96 dollar da børsene stengte i USA fredag. Etter Lehman-kollapsen i 2008 kunne du kjø-pe samme aksje for 84,39 dollar.
Goldman Sachs ønsker nå å kjøpe seg ut av dealen med Buffett, som ikke var et helt vanlig aksjekjøp. Buffett satte som betingelse for den risikofylte investeringen at han skulle ha årlig utbytte på 500 millioner dollar.
– Japan har behov for at yenen faller markert, sa finansprofe-ssor Nouriel Roubini til den am-erikanske fjernsynskanalen CN-BC igår.
Nouriel Roubini, også kjent som Dr. Doom, tror at den japanske yenen kommer til å være markert svakere mot dollaren fremover, skriver Dagens Næringsliv.
– Yenen kommer til å gå svakere fordi man har et behov for at balansen i forhold til utlan-det bedres etter sjokket som traff den innenlandske økon-omien, sa han.
En annen faktor som kan bidra til å legge press på yenen er at Japan nå må bruke gigantsummer på å rydde opp etter katastrofen. Det kommer til å øke gjelden ytterligere i verdens mest gjeldstyngede land.
– Den japanske sentralbanken må bestemme seg for om de vil trykke penger for å dekke opp økningen i under-skuddet. Hvis den langsiktige gjelden blir mye større, kan den japanske sentralbanken kommer til å måtte kjøpe mer statsobligasjoner, mener Roubini.
Piratmegler mener flere pirater er trent av norske styrker og med norske bistandspenger.
Andrew Mwangura er blitt berømt for å forhandle mellom kaprede sjømenn og pirater. Nå er han på piratkonfer-ansen «Piracy Wake Up!» i Bergen for å fortelle om sine erfaringer.
Mwangura mener Norges bistand til Somalia går til å finansiere piratvirksomhet, skriver Dagens Næringsliv.
Siden 2006 har Norge ifølge UD årlig gitt mellom 200 og 250 millioner kroner i bistand til Somalia. Pengene har blant annet gått til å trene og utstyre lokale politistyrker.
– Men etter at politistyrkene er trent, har de ikke fått lønn. De har gått i flere år uten lønn. Derfor går de heller over til å bli pirater eller til fraksjoner i Somalia som betaler dem. Det er utrolig, men pengene, utstyret og treningen går rett til dem som kaprer skip, sier Mwangura til Dagens Næringsliv.
Amerikanske myndigheter kan tjene over 30 milliarder kroner om de tar farvel med éndollarseddelen og går over til mynt i stedet.
En overgang fra seddel til mynt vil medføre utgifter de fire første årene til nok mynter er satt i sirkulasjon, men deretter vil det være ren fortjeneste, slår Kongressens granskingsorgan GAO fast.
Over en 30-årsperiode vil en overgang til éndollarmynt tilføre den amerikanske statskassen rundt 5,5 milliarder dollar, drøyt 30 milliarder kroner, viser deres beregning.
Det amerikanske landbruksdepartementet sjokkerte rå-varemarkedet fredag da det la frem nye analyser og statistikker som viser at USAs kornlagre vil halveres og havne på det laveste nivået på 14 år i vinter.
Det førte til paniske tilstander ved råvarebørsen i Chicago, slik at sperremekanismene satte inn for å hindre en vill spekulasjon, skriver Dagens Næringsliv.
Hveteprisen endte til slutt opp 9,4 prosent, og kornpris-ene nærmer seg det høyeste nivået på to år. Analytikere tror prisene vil gå videre opp.
– Det finnes ikke noe sted i verden hvor det er ekstra kornlagre, sier senioranalytiker Darin Newsom hos Tel-vent DTN til Associated Press.
Vinteren 2008 innførte flere av verdens største risprodu-senter eksportforbud, med det resultat at prisen på ris nesten firedoblet seg på fem måneder. Dette førte igjen til voldsomme opptøyer og demonstrasjoner i en rekke land.
Nå øker frykten for lignende tilstander.
– Jeg tror vi har en matvarekrise akkurat nå, sier Hussein Allidina, som leder analyseavdelingen for råvarer hos Mor-gan Stanley, til Financial Times.
En sveitsisk storbank blir presset til å fjerne en rekla-mekampanje med den kjente kunstneren Le Corbusier. Presset kom fra jødiske grupper og forleggere i Sveits som beskylder ham for å være antisemittisk.
I Norge er han kanskje best kjent for den svarte, firkant-ede skinnstolen LC 2, som «alle» skal ha, ifølge interiør-magasiner.
Le Corbusier er en av kjempene blant det forrige århund-rets arkitekter. Nå tynger historien den berømte modern-isten. Charles Edouard Jeanneret-Gris (1887 – 1965) var hans navn, og han var både maler, forfatter, arkitekt og byplanlegger.
Nå er Le Corbusiers legat under press, etter at Sveits’ største bank, UBS, droppet en kampanje med arkitekten i forrige uke. Avgjørelsen kom etter protester fra jødiske grupper og forleggere i Sveits, som også beskylder Le Corbusier for å være antisemittisk, ifølge NRK.
Beskyldningene treffer en nerve i banken, som led under en krise i 90-årene etter avsløringer om at den forhindret jødiske skadelidende etter Holocaust tilgang til kontoer, som tilhørte avdøde slektninger.
Skatteinntektene fra cannabis kan få California ut av den økonomiske hengemyren. Nå holder delstaten en folkeavstemning for å legalisere planten.
Cannabis er allerede den største inntektsbringende plant-en i USAs mest folkerike delstat. Men fordi mesteparten av pengene omsettes ulovlig eller i skjul, får ikke myndighet-ene sin del av dem.
Det kan endre seg fra i høst, når innbyggerne går til valg-urnene for å avgjøre om dyrking og bruk av hasjplanten skal legaliseres, skiver Aftenposten.
– California er i dyp økonomisk nød. Derfor må vi være kreative for å finne nye inntektskilder, sier lokalpoli-tikeren Tom Ammiano, som har introdusert forslaget, til The Guardian.
Guvernør Arnold Schwarzenegger har lenge vært en mot-stander av lovlig cannabis, men den tidligere filmhelten har likevel indikert flere ganger at legalisering kan være en viktig nøkkel til å få California på økonomisk fote igjen.
Eier du bolig? Aksjer? Et selskap? Har du penger i banken? Da bør du forberede deg på den neste finans-krisen.
– Historien om den neste finanskrisen, begynner som så mange andre historier i moderne tid, i USA 11. september 2001, innleder fortelleren i «Överdos – den kommande finanskrisen».
I filmen tar den svenske filmskaperen Johan Norberg oss på en reise gjennom finansverden og forklarer sitt diabol-ske syn på verdensøkonomien, skriver E24.
Problemet, i henhold til Norberg og hans intervjuobjekter, er veldig enkelt. Boblen som sprakk i 2008 forsvant ikke, og alle redningspakkene i 2008 og 2009 førte til en enda større boble i finansmarkedet. Den største boblen noen-sinne.
Eldre cubanere vil fra september ikke lenger ha krav på statssubsidierte sigaretter.
Mens røykelov, antirøykekampanjer og høye tobakksavgif-ter er tonen i Norge og mange andre land, har situasjon-en vært en helt annen på den karibiske øya Cuba. Rundt 2,5 millioner cubanere over 55 år har i dag rasjonerings-kort som gir dem rett til å kunne kjøpe fire sigarettpakker i måneden for 25 prosent av full pris.
Men snart må de betale full pris. Disse privilegiene blir nemlig inndratt fra september, skriver Aftenposten.
De mulige positive helsemessige effektene ved mindre røyking blir ikke nevnt av myndighetene, men det poen-gteres at sigaretter ikke er et primærbehov.
Fjerning av tobakkssubsidier er myndighetenes siste ut-spill i arbeidet med å kutte kostnader. Cuba er blitt hardt rammet av den globale finanskrisen.
USAs økonomi blir kvalt av en raskt voksende gjeld, hevder dansk økonomiprofessor.
Jørgen Ørstrøm Møller, professor ved Copenhagen Business Sch-ool og Singapore Management University, mener verdens mekti-gste økonomi er på katastrofe-kurs.
I et intervju med nyhetsmagasinet Ræson sier han at det vil bli verre og verre – og det vil gå raskt:
– Allerede i dag går 8-10 prosent av USAs føderale bud-sjett til å betjene gjeld, og dette tallet stiger. Selv under svært optimistiske forutsetninger vil det være vanskelig for USA å riste gjelden av seg.
– Innen 2020 er dagens 10 prosent oppe i 20 prosent. Regjeringen vil ikke la 20 prosent av budsjettet gå til avdrag og renter. Det er altså selve betjeningen av gjeld-en som vil kvele den amerikanske økonomien, advarer Jørgen Ørstrøm Møller.
Norsk Folkehjelp mener det er rystende at oljefondet fortsetter å investere i selskaper som styrker okkupa-sjonen på Vestbredden.
Mandag kastet Statens pensjonsfond utland (SPU) ut tre selskaper. Et av de var African Israel Ltd, hvor Norsk Folk-ehjelp bidro med informasjon til etikkrådet før avgjørelsen.
Men ifølge generalsekretær Petter Eide er det ikke nok å utelukke African Israel Ltd. Han synes det er rystende at oljefondet utelukker selskaper som driver med okkupasjon og brudd på menneskerettigheter, men samtidig fortsetter å investere i selskaper som gjør akkurat det samme, så som Housing and Construction Group, Israel Electric Corp-oration, Elco og Electra.
– På den ene siden sier utenriksminister Jonas Gahr Støre at man må få slutt på okkupasjon på Vestbredden, og på den andre siden investerer finansminister Sigbjørn John-sen i selskaper som styrker okkupasjonen, sier Eide til TV 2 Nyhetene.
Storbritannias tidligere statsminister Tony Blair prøver seg nå som finansmann. Ved hjelp av anerkjente aktør-er som Morgan Stanley og Lehman Brothers har Blair nå åpnet en finansbutikk hvor formålet er å hjelpe velstå-ende kunder med å plassere formuen sin.
Tony Blair har gjort stor suksess og tjent gode penger etter at han ga seg som toppolitiker i 2007. Interessen for hans person har vært stor, og han har allerede rukket å opparbeide seg en formue på over 200 millioner kroner gjennom forskjellige oppdrag, skriver Dagens Næringsliv.
Gjennom firmaet Tony Blair Associates selger han rådgiv-ningstjenester og starter nå som megler. Blair får hjelp av tunge aktører som Morgan Stanley og Lehman Brothers, ifølge avisen.
Wikileaks holder sine bidragsytere hemmelig og har et komplisert nettverk av selskaper.
Nettstedet Wikileaks, som nylig har publisert over 76.000 klassifisert eller konfidensielle dokumenter om krigen i Afghanistan, holder godt på én hemmelighet – nettsted-ets penger, skriver E24.
Flere regjeringer og selskaper har forsøkt å sette en stopper for Wikileaks og spredningen av sensitive doku-menter. Selskapets talsmann, Julian Assange, frykter at om detaljer rundt finansieringen skulle bli kjent, kunne nettstedets infrastruktur og pengeflom bli påvirket.
For å forhindre at pengestrømmen skal tørke opp, har Wikileaks konstruert et komplisert system for å samle inn penger. Målet er å hindre at tredjeparter skal få tilgang til informasjonen om hvem som har donert og hvordan pengene har blitt brukt, opplyste Assange i et intervju like etter publiseringen av Afghanistan-dokumentene.
Skilling-Magazin 