Eirik Kaale (20) lot seg ikke verve til Afghanistan, ble satt til å vaske gulv

Han var blant de beste kystjeger-aspirantene etter ti måneders beinhard trening. Da han ikke ville verve seg til spesialstyrkene i Afghanistan, ble han satt til å feie gulv.

For ett år siden begynte 140 ungdommer på en av verd-ens hardeste militære utdannelser. Ti måneder senere var det bare en liten gruppe igjen. En av de beste etter nest siste uttaksprøve var Eirik Kaale fra Sandane. Men i mai ble han tatt ut av ordinær treningen og ble satt til å feie gulv og ryddet lager. Denne uken ble han dimittert, skriver Aftenposten.

I alt tre kystjegeraspiranter ved Treningssenteret til Marinens Jegervåpen i Harstad ble kastet ut av ordinær trening i mai i år, bare uker før avsluttende eksamen. Årsaken er at de ikke ville verve seg for tre år i Kystjeger-kommandoen og internasjonale oppdrag i Afghanistan.

Les mer

«Papirsoldater» i Heimevernet

De har våpen og uniform hjemme, men titusenvis av norske soldater som er tilknyttet Heimevernet, kommer ikke lenger til å få bruk for utstyret.

På grunn av en vanskelig økonomi må Forsvaret gjøre nye endringer i organiseringen av Heimevernet. Mange soldat-er som er knyttet til Heimevernet kan ikke regne å bli innkalt til øvelser i det hele tatt, skriver Dagbladet.

Major Harald Aamoth i Heimevernsstaben bekrefter at Heimevernet, på grunn av vanskelig økonomi, innfører en førsteprioritet for 9.000 av de 45.000 HV-soldatene. 5.000 av dem tilhører Heimevernets gjeveste avdeling-er, kalt innsatsstyrker. De skal øve hvert år.

Heimevernet har ambisjoner om å trene ytterligere 9.000 hvert år, men noen garanti foreligger ikke. Resten av HV-soldatene vil sjelden eller aldri bli kalt ut for å øve. De blir dermed soldater kun på papiret.

Soldater vil levere tilbake medaljene

Tidligere utenlandssoldater demonstrerer mot regjer-ingen og krever lik rett til erstatning og hjelp.

Mange av demonstrantene vil levere tilbake medaljene de har fått for sin militære tjeneste for å vise at de er skuffet over regjeringen, melder NRK.

Veteranene krever lik rett til erstatning og hjelp uavhengig av når skaden har skjedd. Slik fungerer nemlig ikke systemet i dag.

I dag er det ulike rettigheter for skader som har skjedd før og etter 1. januar i år, mens soldater skadd før 1978 ikke engang har en egen ordning.

Veteraner som har tjenestegjort mellom 1978 og 2009 får 35G (grunnbeløpet i Folketrygden) i erstatning, mens soldater som har vært i oppdrag i utlandet etter 2010 får 65G.

Soldater som har tjenestegjort i utlandet før 2010 har heller ikke samme rett til medisinsk oppfølging som de som nylig har tjenestegjort.

Det er Jan Steen i Norges veteranforening for inter-nasjonale operasjoner (NVIO) som har tatt initiativ til dagens markering. Han sliter med skader etter å ha tjenestegjort i Libanon og på Balkan, og er nå delvis medisinsk invalid med store søvnproblemer.

Les mer

FN-veteran leverer tilbake medaljen

I 1978 gjorde Yngve B. Larsen tjeneste som FN-soldat. I dag er Yngve ett hundre prosent ufør.

– Folk som ikke har deltatt i en krig skjønner egentlig ikke hvilken brutalitet det dreier seg om, sier Yngve B. Larsen. Han ble nødt til å ta liv selv.

– Det var dem eller meg, sier han til TV 2 Nyhetene.

Yngve bor på Frøya i Sør-Trøndelag. Men mandag befinner han seg utenfor Stortinget for å levere tilbake medaljen han fikk som bevis på hederlig innsats for freden i Libanon.

– Dette er min protest mot vår regjering. En regjering som bestemte at psykiske skader før 1.januar i år er mindre verdt enn de psykiske skadene soldater i utenlandstjeneste pådrar seg nå.

– Vi ble skysset ut i krigen med et klaps på skuldra, sier Yngve B. Larsen.

– Da vi kom hjem ble vi behandlet som søppel på politikernes avfallsdynge.

Les mer