Apple har gjort det mulig for alle med tilgang til din PC eller mobil å få detaljert informasjon om hvor du har vært.
Britiske sikkerhetseksperter har oppdaget et hemmelig program som ligger på nyere Iphoner og Ipader med 3G. Programmet kartlegger i detalj hvor du befinner deg med telefonen, skriver Dagbladet.
Ifølge PCMag har filen navnet consolidated.db og følger med operativsystemet IOS 4 og seinere versjoner. Filen bruker mobilmastdata til å registrere lengde- og bredde-grad samt tid. Informasjonen kan brytes ned til sekund-intervall.
Hver gang man synkroniserer mobilen mot PC-en, blir consolidated-dataene også overført. Det betyr at dersom enten mobilen eller dataen skulle havne i feil hender, kan vedkommende kartlegge temmelig nøyaktig hvor du har vært nesten et år tilbake; IOS 4 kom i juni i fjor.
EU-landene har en vidt forskjellig oppfatning av hva slags kriminialitet datalagring skal forhindre, og hvem som skal få tilgang på data, viser ny EU-rapport.
Evalueringen kommer bare to uker etter at Norge bestem-te seg for å innføre det omstridte direktivet.
Direktivet tillater lagring av alle innbyggeres trafikkdata på mobil og internett i mellom seks måneder og to år, og er ment for å hindre alvorlig, organisert kriminalitet som terr-or og barneporno.
Direktivet er imidlertid kritisert for å være en uholdbar inn-gripen i folks privatliv. Og nå mener altså EU selv at direk-tivet ikke er godt nok.
I en ny rapport forskere ved International Research Institute of Stavanger (IRIS) har laget for Statens Vegvesen, har 920 bilister svart på spørsmål om sin oppfatning av overvåkningen i trafikken.
Over halvparten av de spurte synes det er helt eller delvis greit med overvåkning i trafikken, for eksempel ved at passeringer i bomringen blir lagret.
Undersøkelsen avdekker samtidig svært delte meninger om at samfunnet lagrer data om hvor og hvordan vi ferdes i trafikken, skriver forskning.no.
Selv om de fleste stoler på at lovverket sikrer at personvernet blir ivaretatt, har en stor andel av de spurte ikke denne tilliten til myndighetene.
– Svarene viser også en betydelig skepsis til dette, i og med at 37 prosent sier seg helt eller delvis enig i påstan-den: «Jeg er redd at registrerte opplysninger kan bli brukt til andre formål enn de er samlet inn for», skriver forskerne i rapporten.
Datalagringsdirektivet er bare begynnelsen på en langt mer omfattende overvåking, skal vi tro hemmelig EU-materiale som nå har kommet frem i lyset.
Det er ikke WikiLeaks, men Det tyske Piratpartiet som nå har lagt ut to sett med hemmelige dokumenter fra EUs så-kalte INDECT-prosjekt, melder Folkets Info.
INDECT er et samarbeidsprosjekt mellom myndighetene i samtlige EU-land og bedrifter i mange europeiske land.
Prosjektet tar ifølge Folkets Info sikte på å utvikle et et sentralt overvåkingssystem for hele EU, der alle data blir koordinert og sammenlignet på tvers av landegren-ser og politimyndigheter.
Dokumentene har så langt vært unndratt offentligheten. Dette betyr at EU-borgerne først nå får et innblikk i hvilke metoder myndighetene planlegger å bruke for å overvåke dem.
Datalagring har i de siste årene ført til at politi, etterretningsvesen og selskaper i Polen, Nederland og Tyskland har forsynt seg grovt av data om nett- og telefonibruk.
I flere tilfeller har journalisters hemmelige kilder vært et eksplisitt mål. Personvernforkjempere i Polen mener at dagens datamisbruk overgår overvåkningen i kommunist-tiden, skriver Le Monde diplomatique.
EU-kommisjonen evaluerer for tiden hvor effektivt datala-gringsdirektivet har vært. En endelig konklusjon er ventet i mars, omtrent samtidig med at Stortinget skal beslutte om direktivet skal innføres i Norge.
EU-kommisjonen konfronteres nå med andre fakta enn da direktivet ble vedtatt 15. mars 2006. Lekkede dokumenter viser at det verken har ført til redusert kriminalitet eller økt oppklaring.
I en felles erklæring 14. juli påpekte representanter fra datatilsynene i alle EU-landene at iverksettelsen av direk-tivet er lovstridig.
De mener leverandører av nettjenester har lagret og overlevert data på måter som direktivet ikke gir adgang til. I tillegg understreker de at mangelen på statistiske data utgjør en hindring for å vurdere om direktivet har ført til reduksjon i kriminalitet i medlemslandene.
Nå kan væpnede vakter på sivile fly i Norge bli realitet.
Skepsisen til å åpne for såkalte Air Marshals er imidlertid stor, både på regjeringshold og i Stortinget, skriver Aftenbladet.
USA har lenge lagt press på europeiske regjeringer for å få dem til å godta slike vakter, som er vanlig på amerikanske innenriksflyginger og mellom USA og andre verdensdeler.
– Det er i dag ikke tillatt med bevæpnede vakter på sivile fly i Norge. Norske luftfartsmyndigheter har ikke gitt åpn-ing for noe slikt når utenlandske flyselskaper har søkt, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp).
Så kom FBI og ville ha den tilbake: – Vi har den inform-asjonen vi trenger. Du er kjedelig.
Økonomistudenten Yasir Afifi, som er amerikansk stats-borger bosatt i California i USA, fikk besøk av den ameri-kanske etterretningstjenesten FBI denne uka etter at han fant en GPS-sender festet til bilen sin, skriver Dagbladet.
Etter at en kamerat av Afifi la ut bilder av sporingsverk-tøyet på nettet oppsto det diskusjon om GPS-senderen var ekte. 48 timer senere fikk Afifi svaret da omlag seks FBI-agenter troppet opp hjemme hos Afifi i Santa Clara i California.
De skal ha erkjent at de hadde overvåket ham og ønsket å få GPS-senderen sin tilbake.
– Vi har den informasjonen vi trenger, og du trenger ikke å ringe advokaten din. Ikke bekymre deg, du er kjedelig, skal agentene ha sagt til ham.
Seks av ti arbeidstakere mener de er overvåket på jobben. Teknologisk kontroll og overvåking er mest ut-bredt i industrien og i helse- og sosialsektoren, viser en ny rapport forskningsstiftelsen Fafo har utført for LO.
58 prosent av de spurte arbeidstakerne i undersøkelsen svarer at virksomheten bruker ett eller flere teknologi-baserte kontroll- og overvåkingssystemer.
Det mest vanlige er elektronisk adgangskontroll som regi-strerer tidspunkt for passering, elektroniske systemer for registrering av tidsbruk eller produktivitet og overvåking av hvilke internettsider de ansatte besøker.
Ifølge rapporten er det i industrien, inklusive offshore, hel-se og sosial, samferdsel og transport og i varehandelen kontroll og overvåking er mest utbredt, skriver Dagbladet.
Etter 19 år i samme bedrift har Jørn-Roar Rollstad (42) fått sparken etter ha blitt overvåket med GPS. Hevder Rollstad har tatt for lange kaffepauser.
– Det er fortvilende, sier Jørn-Roar Rollstad. Etter 19 år som ansatt fikk han tirsdag sparken som søppelkjører i Avfalls-service AS, melder Nordlys.
Ledelsen har studert GPS-ene som er installert i søppel-bilene og mener han har tatt for lange kaffepauser.
– Denne saken har blitt håndtert på en klossete måte av ledelsen. Vi har blitt lovet at GPS ikke skal brukes til noe annet enn et teknisk verktøy i forbindelse med tømming av avfall, sier Trond Are Henriksen, som er Fagforbundets tillitsvalgte ved bedriften til Nordlys.
Politiet i Washington D.C. tar nå i bruk teknologi som skal kunne forutsi når forbrytelser blir begått, og hvem som vil begå dem, før de faktisk skjer.
Tom Cruise-filmen Minority Report forteller om et samfunn der skurkene blir fakket allerede før de begår sine straff-bare handlinger.
Enheten for såkalt «før-krim» har i fremtidsvisjonen tatt kriminalitetsforebygging til et helt nytt nivå, ved hjelp av fantastisk teknologi (og noen muterte, synske orakler).
Nå er fremtidsvisjonen iferd med å bli virkelighet.
I Washington D.C. tar man nå i bruk avanserte data-programmer som skal kunne forutse hvem som er mest tilbøyelige til å kunne begå kriminelle handlinger.
Datateknologien er utviklet av Richard Berk, professor ved University of Pennsylvania, og en eldre versjon er allerede i bruk i Baltimore and Philadelphia, og brukes blant annet til å forutse om prøveløslatte fanger begår eller utsettes for mord, melder ABC News.
Facebook vil du skal fortelle vennene dine hvor du er.
Natt til torsdag lanserte Face-book en ny mobil tjeneste. Med «steder» vil Facebook at brukerne skal vise vennene sine hvor de er.
Ideen er at det skal gjøre det lettere for venner å finne hverandre, og at man skal kunne få sine virtuelle venner til å dukke opp i virkeligheten.
Ved å godta at «steder» bruker mobilens gps, kan man se hvilke venner som er hvor og vise hvor man selv er.
Ved hjelp av en app – et dataprogram til mobilen – kan brukeren «sjekke inn» når man er på en kafé, en bar, restaurant, en butikk, eller en benk i parken, om man vil. Brukerens venner får dermed se hvor man er, og kan samtidig plukke opp anbefalinger av steder i nærheten.
100 millioner Facebook-profiler kan nå lastes ned fra internett. Flere store selskaper har allerede sikret seg informasjonen.
Den 2.8 gigabyte store filen kan lastes ned via torrent-sider, men skal ikke inneholde annen informasjon enn det brukerne allerede har valgt å la være tilgjengelig for alle, skriver VG Nett.
Ifølge Gizmodo er det hackeren Ron Bowes som laget programmet, som automatisk henter ut tilgjengelig info-rmasjon på Facebook-profiler.
De 100 millioner Facebook-profilene som nå ligger tilgjeng-elig for nedlasting, utgjør om lag en femtedel av det totale antallet Facbook-brukere.
Den såkalte SWIFT-avtalen gjelder fra 1. august og er et ledd i USAs kamp mot terrorfinansiering.
Nærmere 80 prosent av representantene i EU-parlamentet stemte for avtalen i begynnelsen av juli, etter å ha fått inn flere formuleringer som skal fremme beskyttelse av perso-nvernet, melder TV 2 Nyhetene.
SWIFT ble først avvist av EU, som mente personvern-hensyn ikke var godt nok ivaretatt i avtalen.
Det er fortsatt snakk om overføring av store mengder data i de tilfellene amerikanerne har en konkret mis-tanke om terrorfinansiering. Men det skal sendes en egen EU-observatør til USA som skal sikre at opplys-ningene ikke blir misbrukt.
Den europeiske politistyrken Europol får i tillegg mulighet til å blokkere opplysninger og kontrollere at de brukes til terrorbekjempelse.
EUs datatilsynskomité mener Datalagringsdirektivet fu-ngerer så dårlig at det må trekkes tilbake eller gjenno-mgå omfattende endringer.
Datalagringsdirektivet ble vedtatt i EU i 2006, og gir land-ene myndighet til å registrere og lagre informasjon om innbyggernes bruk av telefon og internett.
Ett av kronargumentene for direktivet er at det vil gjøre politiets arbeid enklere, og gjøre det lettere å avsløre kriminelle gjennom digitale spor. Men granskingen EUs datatilsynskomité har foretatt viser at innføringen av direktivet har foregått på ulovlig vis, skriver Aftenposten.
Blant annet har selve innholdet i kommunikasjonen blitt lagret, selv om direktivet kun tillater registrering av trafikkdata. I tillegg lagrer enkelte land informasjonen i opp til ti år, selv om direktivet opererer med en makstid på to år.
– Vi mener at direktivet må trekkes tilbake eller endres kraftig, sier komitéleder Jacob Kohnstamm til Aftenposten.
George Orwells fremtidsroman «1984» ble utgitt i 1949. Boken er en dyster spådom om hvordan frem-tiden kan bli, med et totalitært system der praktisk talt ingen individuelle rettigheter finnes.
Boken ble skrevet i skyggen av annen verdenskrig med inspirasjon fra blant annet det nasjonalsosialistiske Tyskland og Sovjetunionen. Boken er dermed like aktuell selv om årstallet for lengst er passert. Tittelen, 1984 har sin forklaring i at boken ble skrevet i 1948 og Orwell valgte å snu om på årstallet.
I et brev til Francis A. Henson, i United Automobile Workers, datert 16. juni 1949 (syv måneder før Orwell døde), slo Orwell fast følgende:
«Min nyutkomne roman 1984 er IKKE ment som et angrep på sosialisme eller det britiske arbeiderpartiet (som jeg er tilhenger av) men fremvisning av de perversjoner… som allerede har blitt virkelighet i kommunisme og fascisme. … Scenariet som boken er lagt til er Storbritannia for å understreke at de engelskespråklige raser fra naturens side ikke er bedre enn andre og at totalitarisme, hvis den ikke bekjempes, kan triumfere overalt.»
I sitt essay «Why I Write», har Orwell beskrevet seg som en «demokratisk sosialist». «Hver linje av seriøs tekst jeg har skrevet siden 1936 har blitt skrevet direkte eller indirekte, mot totalitarisme og for demokratisk sosialisme, slik jeg forstår den», skriver han i 1946.
Datatilsynet melder om kraftig økning i bruk av GPS-overvåk-ing av ansatte i norsk arbeids-liv.
Installering av GPS i yrkesbiler har økt kraftig det siste året. Datatilsynet behandlet i fjor 13 saker der ansatte mener å ha blitt overvåket via GPS på jobb. Hittil i år har tilsynet mottatt 18 saker. I tillegg melder tilsynet om kraftig økn-ing i uformelle henvendelser via telefon, skriver Vårt Land.
– Mange ansatte og fagforeninger har tatt kontakt med oss og klaget, sier fagansvarlig Christine Ask Ottesen i Datatilsynet.
Ekspert mener at informasjon fra Datalagringsdirek-tivet vil komme i hendene på kriminelle.
Rett før sommerferien på Stortinget, slo statsminister Jens Stoltenberg fast at regjeringen kommer til å legge frem et forslag om å implementere det såkalte Datalagringsdire-ktivet.
Direktivet er et krav fra staten om at hvem du kommu-niserer med, når du gjør det – og hvor du beveger deg rent fysisk skal lagres av din telefon- og internett-leverandør, skriver Nettavisen.
Høyre er det eneste partiet som kan stoppe dette, men vil etter det Nettavisen forstår gå inn for en implementering.
Lars Erik Fjørtoft er partner i revisjonsselskapet KPMG, og har blant annet jobbet mye med risikostyring, personvern og sikkerhet for selskapet. Han mener at informasjonen som lagres i forbindelse med dette direktivet vil komme på avveie.
– Hele diskusjonen om direktivet er litt todelt. På den ene siden har vi det prinsippielle, med om det er politisk forsvarlig og slikt. Mens den andre siden er litt mer praktisk. Hvordan kan vi være sikre på at informasjonen ikke kommer på avveie? Hvordan vet vi at det ikke vil bli brukt på andre måter enn det vi ønsker? spør Fjørtoft.
EU-parlamentet ga i dag grønt lys for en avtale med USA om at terror-etterforskere skal få tilgang til sensitiv informasjon fra europeiske banker.
Dermed vil amerikansk politi som etterforsker terror ha tilgang til informasjon om transaksjoner i europeiske banker i en femårsperiode fra 1. august. 484 represen-tanter støttet forslaget, mens 109 stemte imot.
Målet med avtalen er ifølge NRK at politiet kan oppdage forsøk på å finansiere terroraksjoner.
Første land i Europa som tar i bruk biometriske minibanker.
Du har sett det på film, nå kan du også se det i virkeligheten – i Polen. Der har banken BPS etter eget utsagn blitt Europas første til å ta i bruk biometriske minibanker, melder NRK.
Dette fungerer som følger: Du legger fingeren din på en plate på minibanken, og fingertuppen blir så gjennom-lyst av infrarøde stråler. Det unike mønsteret av bitte-små blodårer i fingeren blir sjekket opp mot profilen din, og du får pengene dine.
Å bruke fingertuppen i stedet for bankkort er nytt i Europa, men ikke i resten av verden. Japan har over 80 000 tilsvarende minibanker som brukes av mer enn 15 millioner kunder.
Disse minibankene finnes også ellers i Asia, Midt-Østen, Latin-Amerika og deler av Afrika.
Skilling-Magazin 